|
|
|
|
|
Det finnes over 100 forskjellige kaninraser i Norge i dag, men kun en av disse produserer ull. Angorakaninen er den eneste kanin som har hår eller ull som fortsetter å vokse hele den levetid, i forhold til andre kaniner som feller sin pels to ganger i året. Hvor kommer så Angorakaninen fra ? Her er det mange teorier men en ting er sikkert og det er at dette er en mutasjon. (plutselig forandring i arveanlegget). Det vil si at det i et kull med normalhårede kaniner har dukket opp langhårede unger. Mennesket har tatt vare på disse ungene å renavlet de videre. De ville ikke kunne leve særlig lenge ute i naturen da de ikke feller pelsen sin naturlig. Det er derfor svært viktig at vi da steller og klipper disse fantastiske ullprodusentene slik at de trives og kan føre et godt kaninliv. Trives ikke Angorakaninen vil den heller ikke kunne yte ull som vi kan lage de vakre og myke produktene av den. Angorakaninen har hatt mange navn:
fra silkehare, engelsk kanin og plukk kanin De første skriftene om ullproduserende kaniner har man
fra Sovjetiske kloster hvor man hadde lanhårede farvede kaniner, og dette
var så tidlig som på 1100 tallet. Man mener også at de gamle grekerne og
romerene hadde angorakaniner som husdyr. Det var visstnok mye senere de fikk navnet Angorakanin og det er ikke for de kommer fra Ankara i Tyrkia, men at Angora er en betegnelse for langhårede husdyr. På lik linje med Angorakatt, Angoramarsvin og Angorageit ( Som egentlig heter Mohairgeit og produserer Mohairull )
En gang i tiden ble også genet for albino krysset inn for å gi hvit ull. Det finnes mange farger på Angorakaninen (vanligste er viltgrå, sort og madagaskar) men disse har gjennomsnittlig mindre ull og dårligere kvalitet da det er krysset inn fargede korthårede kaniner. Mange hobbyavlere syns allikavell disse dyrene er de gjeveste da fargene på ullen gir ett flott fargespill i produktene og at mange syns at dyrene er penere en hvit rødøyet kanin som kanskje ikke er så spennende å ha i kaninstallen. Men det er de
hvite Angorakaninene som er avlet mest på og som man kan si har den beste
kvaliteten og som yter mest ull. De første tallene man har om ullytelse er
fra Tyskland i 1934 hvor det er oppgitt en årsproduksjon på
gjennomsnittelig 292 gram. Så avlsfremgangen må sies å ha gått fort da en
i Norge i dag beregner ca 1100 gram på hanner og 1200 gram på hunner. |
|
|